Category Archives: seen, heard, read, tasted

Garden of death

Denne filmen er nervøs. Fernando Meirelles’ billedspråk formidler Nairobi’s fattige bakgater på samme måte som Rio’s favelas i City of God: skittne, hete helveter hvor døden alltid er nær. Kamera beveger seg raskt og fanger detaljer i kjappe blikk, som en forvirret fremmed i ukjent miljø. Justin (Fiennes) blir brutalt revet ut av sin rolige kolonihage når hans kone Tessa (Weisz) blir myrdet. Han oppdager fort at det er mye han ikke har fått med seg, om kona, om pengers blodige kraft, og om det diplomatiske byråkratiet han arbeider for.

Forfatter John Le Carré har som mange tidligere kalde krigere funnet nye fiender og konspirasjoner i globale forretningsimperier. Filmens verdenssyn er desidert kynisk, den fattige Afrikaners liv er ikke verdt mye og linjen mellom menneske og forsøkskanin er tynn. Den slags tema kan fort bli tungt og moraliserende. Men heldigvis er filmens fokus Justin og hans reise, gjennom det Afrikanske landskapet, gjennom sitt forhold til Tessa. Og ved veiens ende finner vi litt optimisme og tro på rettferdighet i en stygg verden.

Anbefales.

Like a Virgin?

Denne filmen handler om fjompen Andy som ikke har drag på damene. Når de sprengkåte kompisene på jobben finner ut han er jomfru vil de “hjelpe” han og diverse komiske forviklinger osv følger. Men selvfølgelig er dette til ingen hjelp og tilslutt finner Andy damen sin bare ved å være seg selv. Happy ending!

Som Wedding Crashers er dette en komedie med “voksen” aldersgrense så vi får mye banning og sex preik. Det blir preik for det meste med noen synlige brystvorter her og der. Temaet tatt i betrakning er det veldig lite action. Banningen er kontinuerlig og det er Andy’s usmaklige venner som bidrar med filmens beste kommentarer og situasjoner. Men det blir liksom litt formularisk etterhvert og omtrent halvveis er det jo ganske klart hvordan resten kommer til å gå. Grei nok underholdning i halvannen time.

Hairy nightmare

Morsom anekdote: hovedrolleinnhaver Steve Carrell insisterte visstnok på total realisme i denne scenen hvor de røsker av 1/3 av hårene på brystkassen hans. Om dette er sant er ikke greit å si, men han skrek ihvertfall veldig realistiskt.